Kabelsikkerhet er et sentralt anliggende på tvers av bransjer, spesielt når det gjelder merking av strømkabler med lav røyk og halogenfrie kabler. Lavrøykhalogenfrie (LSHF) kabler er utformet for å minimere utslipp av giftig røyk og gasser i tilfelle brann, noe som gjør dem til et tryggere alternativ for lukkede eller tettbygde rom. Å identifisere disse kablene er avgjørende for å sikre sikkerheten og samsvaret til den elektriske installasjonen din. Så hvordan identifiserer du lavrøykhalogenfrie flammehemmende ledninger? Deretter vil vi ta deg med til å forstå identifikasjonsmetoden for lavrøykhalogenfri flammehemmende ledning.
1. Brennmetode for isolasjon. Isolasjonslaget bør strykes uten åpenbare fordypninger, og hvis det er en stor fordypning, indikerer det at materialet eller prosessen som er brukt i isolasjonslaget er defekt. Eller grilling med en lighter, under normale omstendigheter skal det ikke være lett å antenne. Isolasjonslaget på kabelen er fortsatt relativt komplett etter lang brenningstid, det er ingen røyk og irriterende lukt, og diameteren har økt. Hvis det er lett å antenne, kan du være sikker på at isolasjonslaget på kabelen ikke er laget av halogenfrie materialer med lav røyknivå (mest sannsynlig polyetylen eller tverrbundet polyetylen). Hvis det er mye røyk, betyr det at isolasjonslaget bruker halogenerte materialer. Hvis isolasjonsoverflaten har mistet seg kraftig etter lang brenningstid, og diameteren ikke har økt betydelig, indikerer det at det ikke er utført passende bestrålingstverrbindingsbehandling.
2. Tetthetssammenligningsmetode. I henhold til vannets tetthet plasseres plastmaterialet i vann. Hvis det synker, er plasten tettere enn vann, og hvis det flyter, er plasten tettere enn vann. Denne metoden kan brukes i kombinasjon med andre metoder.
3. Identifisering av halogenfri flammehemmende ledning med lav røykutvikling ved bløtlegging i varmt vann. Når ledningen eller kabelen bløtlegges i varmt vann ved 90 ℃, vil vanligvis ikke isolasjonsmotstanden synke raskt, og den vil holde seg over 0,1 MΩ/km. Hvis isolasjonsmotstanden synker til og med under 0,009 MΩ/km, indikerer det at riktig bestrålingstverrbindingsprosess ikke er brukt.
Publisert: 19. august 2024